Martha Liliana

Martha Liliana

OM BLOGGEN

Find inspirations, collect informations and use my observations to create readable stories.

FERIESHOPPING

ShoppingOpprettet av Martha Liliana lø., juli 11, 2015 19:48:35

At vi oppfører oss annerledes på ferie enn hjemme er kanskje ikke så overraskende. Fordi måten vi kler oss, valg av mat, hva vi drikker, hvor vi handler, steder vi besøker og så videre inngår i opplevelsen vi har kjøpt.

Ferie kan relateres til Pianos (gamle) slagord litt lørdag hele uken. Fordi hverdag er motsatt av helg, helgens toppunkt er lørdag, blir ferien litt lørdag hver dag. Vi trenger altså ikke (i like stor grad) forsvare våre (forbruker)valg på ferie som hjemme. Svar på hvorfor jeg bruker dagen til bare sol og bad, kjøper (enda) et par solbriller, eller lar barna være oppe lenger, er underforstått i en felles oppfatning av er vi på ferie så er vi på ferie. Og det er nettopp dette som kan forstås som strenge, sosiale normer om hvordan vi bør opptre (hjemme) versus hvordan vi skal oppføre oss (på ferie).

Men hvilke shoppingmotiver kan vi ha på ferie? Kort kan ulike shoppingmotiver deles inn i utilitaristiske – shopping som nyttefunksjon, eller hedonistiske – shopping som nytelse. Men det betyr ikke at et motiv må være enten eller. Mange oppfatter nemlig shopping både som utilitaristisk og hedonistisk. Og at dette påvirker vår tilnærming hvor vi er opptatt av å dekke funksjonelle behov samtidig som det ligger emosjonelle motiver bak handling(ene).

Videre kan vi dele oss selv inn i fem ulike roller eller segmenter basert på hedonistiske motiver. Disse er 1) minimalisten, 2) samleren, 3) forsørgeren, 4) entusiasten og 5) tradisjonalisten. Samleren er opptatt av trender og skaffer seg informasjon om nye produkter. Forsørgeren opplever shopping som glede ved å kjøpe for andre, samtidig som hun (han) er opptatt av å gjøre gode (rimelige) kjøp. Minimalisten, entusiasten og tradisjonalisten kan forstås som skalaer av de to segmentene over. Der minimalisten med lave motiver, også knyttet til shopping som opplevelse av begeistring, sosialisering eller for tilfredsstillelse, har entusiasten høye, og tradisjonalisten moderate.

På ferie (i utlandet) er nemlig mange en blanding av de fem segmentene. Så en rettferdig forklaring kan være å se på ferieshopping bestående av flere faser: start, utvikling, modning og avslutning. Videre kan motivene være begrenset av tid og penger, og kjennskap til og erfaring med stedet være styrende for å avslutte handelen.

I starten vil nok shoppingen oppleves som en attraksjon ved at de nye omgivelsene får mye av vår oppmerksomhet. Vi tar inn flere sanseinntrykk fra blant annet handlegater, kjøpesentre, utstillinger i butikker og så videre. Dette er opplevelser vi ofte setter (mer) pris på, fordi det er ting vi ikke har hjemme. I denne fasen vil vi være åpne for å handle, men også reservert slik at pengene ikke brukes opp før vi har utforsket mer. Videre vil kanskje driverne bak shoppingturen utvikles ved at vi selekterer, og spisser besøkene til noen få utvalgte, slik at shoppingen nå dreier seg om hva som tilbys, pris og unikhet. Vi kan altså bli mer opptatt av vareutvalget for å finne unike ting som ikke «de hjemme» har. Hvis man finner noe som oppfyller disse kravene kan motivet forstås som en oppnåelse der vi føler glede over kjøpet – vi var på rett sted til rett tid.

Shopping på ferie henger sammen med forventninger og opplevelse. Dette er kjent når vi nå befinner oss i modningsfasen. På den ene siden blir motiver som baserer seg på status, trender, uttrykk m.m. ofte underkommunisert i form av de ikke nevnes, men blir fremtredende gjennom tingene som man viser (frem) til venner og familie. Mens på den andre siden er det ofte forventninger, knyttet til disse motivene eller andre, til at man har shoppet noe på ferie.

Overordnet vil motiver bak ferieshopping avhenge av kontekst og sted. Er det storbyferie eller strandferie, eller kanskje noe midt i mellom. På den måten kan motivene påvirkes av hvilke forventninger det er til stedet, om det er kjent nettopp på grunn av dets shoppingmuligheter, eller vår kjennskap og erfaring fra tidligere reiser. Uansett, vil det også påvirke vår tilbøyelighet til å shoppe (ikke shoppe) mer, mindre eller avslutte handelen.

Grovt kan vi forstå at shoppingmotiver (uavhengig sted) er todelt. Og som videre henger sammen med våre holdninger til produkter og merker. På den ene siden vil motiver påvirkes av økonomiske begrensninger og effektivitet slik at valg av produkt baserer seg på funksjonelle attributter. På den andre siden vil det å glede seg selv eller andre, påvirke hvilke produkter vi velger for å oppnå nettopp denne tilfredsstillelsen.





SHOPPINGENS KJØNNEDE STRUKTUR

ShoppingOpprettet av Martha Liliana ma., juli 06, 2015 23:22:21

Under handleturen på Storo i dag ble jeg vitne til noen (typiske?) kjønnstrekk ved han og henne. Det fikk meg til å tenke på boka – Hvorfor menn ikke kan lytte og kvinner ikke kan lese kart. Og tanken som slo meg – dette må bli mitt første ("ordentlige") blogginnlegg.

Runar Døving snakker om forbrukets kjønnede struktur – om hvordan kvinner er familiens sekretærer. Ser vi på shopping kan dette forstås i et evolusjonistisk perspektiv, altså hvor menneskepsykologi formes etter behov for utvikling for å kunne overleve. I oldtiden kan typiske kjønnsroller relateres til (moderne) trekk hos kvinner og menns shoppingatferd. Slik at kvinners rolle som samlere og menns rolle som jegere, kan gjenspeiles i shoppingturens mønster. Kvinnen viser seg å være opptatt av å sammenligne alternativer slik at kjøpet blir oppfattet som det «beste». Hun er høyt involvert i prosessen, ser på shopping som en sosial aktivitet og for å vise kjærlighet for sine nære relasjoner (se f.eks. Daniel Miller 2001). Mannen spisser blikket mot et bestemt mål – shopping blir et oppdrag. Shoppingturen skal gå fort og det skal (helst) ikke dukke opp flere ærender underveis. Han skal vite hvor, lengde og hva som skal kjøpes. Høydepunkt(ene) for mannen under shoppingturen er altså i det øyeblikket et konkret kjøp er gjennomført. Og oppdraget? Ja, det anses fullført hvis «alt» har gått smertefritt.

For yngre generasjoner er kjønnsroller knyttet til shopping mer samkjørte, fordi menn (i like stor eller tilnærmet grad) kan ha glede av shopping som kvinner.