Martha Liliana

Merke-mesterskapet 2018Merke(varer)

Opprettet av Martha Liliana fr., juli 06, 2018 18:46:05

Fritt etter Sportsbransjen 28.06.2018
http://www.sportsbransjen.no/no/nyhetsarkiv/adidas-har-flest-lag-i-vm



Ja, Adidas har flest lag i VM!

Vi har heia, ledd, gråti, skriket, ropt, synget, danset for våre kjære lag. Ja, i over 3 uker har vi sett mye herlig fotball. Og land som Tyskland, Spania, Portugal, Argentina osv. er slått ut av VM. Når det kommer til merkene har vi allerede en klar vinner – Adidas.

Adidas har hatt 12 lag av de 32 lagene som startet sammen under årets fotball-VM i Russland.

I dag tapte Puma mot Nike, altså Uruguay mot Frankrike. I kveld er det Nike versus Adidas – Brasil vs Belgia.

Adidas er det merket som dermed har flest fotballdrakter. Neste er Nike med 10 og Puma med 4.

Nedenfor viser hvilke merkevarer og lag/land som hører sammen:

Adidas 12: Argentina, Belgia, Colombia, Egypt, Tyskland, Iran, Japan, Mexico, Morocco, Russland, Spania, Sverige

Nike 10: Australia, Brasil, Kroatia, England, Frankrike, Nigeria, Polen, Portugal, Saudi Arabia, Sør-Korea

Puma 4: Senegal, Serbia, Sveits, Uruguay

New Balance 2: Costa Rica, Panama

Umbro 1: Peru

Hummel 1: Danmark

Erreá 1: Island

Uhlsport 1: Tunisia

I starten under det innledende gruppespillet prøvde jeg å se hvilke merker som sto på fotballdraktene, men det var bare Nike, Adidas og Puma jeg egentlig la merke til.


Jeg heier på Nike i dag, Adidas – en god nr. 2, håper jeg ;-)









Enda en mening om digital markedsføring, sosiale medier, content marketing osv. Markedsføring

Opprettet av Martha Liliana fr., juli 06, 2018 16:32:25

– men denne gangen er det en som ikke har noe catchy tittel eller work abouts som uttrykker seg.

Enten man ønsker å sette arbeide til eksternt eller gjøre det selv, opplever flere og flere tilbydere av kurs, produkter eller andre tjenester økende antall besøkende og respondenter på nett. Så vi kan enten like denne trenden og henge oss på, eller vi kan bli løpende etter.

Soon to be 4 year old utdannet markedsekspert har jeg dessverre ikke fått opparbeidet meg en arbeidserfaring som markedskoordinator, markedsfører, digital markedsfører m.m. Endringene så vi gradvis fra jeg startet på bachelorstudiet i 2009, men digital markedsføring som da ble så vidt nevnt var e-post, reklamefilmer og blogg. På masterstudiet stilte den vitenskapelige arme seg skeptisk til entusiasmen rundt sosiale medier. Noe som kom tydelig frem da vi fikk besøk av forelesere fra BI i Oslo.

Som student var det til tider lett å føle at man ble dratt i begge armer. Hvor den ene siden ønsket at vi skulle tenke operasjonalisert, kvantitativt, kommunikasjonskanaler, Facebook, Twitter – everything and everywhere. Mens på den andre siden var det kvalitativt, forskning, studier, feltarbeid, artikler – med en kritisk og analytisk tilnærming.

Det jeg kan huske som ble trukket frem som kritiske kriterier fra SoMe siden, var at Facebook ikke er for alle. Hun trakk frem Paven som eksempel, men trakk det fort tilbake, fordi hun syntes at det egentlig ikke var så dum ide at han begynte med ads. Nå er det kanskje sånn at hvis du selger produkter og ikke er på Facebook eller andre sosiale medier så velger du bort interaksjon med omverden. Ja, faktisk så harsh kan det oppfattes.



Just tag me itMarkedsføring

Opprettet av Martha Liliana fr., juni 08, 2018 20:59:05

Jungeltelegrafen som Facebooktagografen

Vi kjenner til buzz som forståelsen BuzzFeed, snakkis om gjerne noe som er poppis, updates som det digitale brevet/takkekort/telefonsamtalen, tester og ambassadører som omtaler, reposting, share button, memes bare for gøy, instagramer, stories og så videre.


Men TAG. Nei, ikke den "kunsten" på brua som uttrykker meninger og følelser gjennom farge på boks, men Ja, som i navntagging i videoer, bilder, memes m.m. For bedrifter er det sikkert stort potensial som reklame og underholdning på en og samme tid. Litt som Snap var i starten da VG, kjendiser m.m. brukte korte videoer og bilder for å prime sitt produkt, budskap eller hva det måtte være.

Tags i den forstand at et kjærestepar kommuniserer på denne måten, selv om begge er hjemme, og muligens sitter i samme rom, skjer kommunikasjonen ofte gjennom navn, som regel etterfulgt av en eller flere emojier, kommentar eller gif, og som reaksjon på bildet eller videoen, vil bare det samme faktisk bli lest.

Når det gjelder meg selv, så prøver jeg å begrense det, i hvert fall hvis vi er i samme rom. Da viser jeg videoen til vedkommende og så ler vi sammen. Uansett, denne greia har vært aktiv i over 2 år, så det er forhåpentligvis fremdeles mye å hente for bedrifter som vil selge produkter og tjenester.

I 2012 skrev jeg sammen med en medstudent bacheloroppgave om iPhone og lojalitet. Her sammenlignet vi iPhone-brukere med Samsung-brukere. Vårt hovedfunn var at iPhone-brukere var mer tilknyttet sin smarttelefon enn det Samsung-brukere var. Den vesentlige årsaken til det, hvis vi ser bort i fra design og brukervennlighet, som har vært iPhones kjerne og primæregenskaper, ble kvaliteten på applikasjoner (derav AppStore) trukket frem. iPhone hadde definitivt et forsprang her enn ("alle*") andre aktører på (forbruker)markedet. Og allerede der kunne iPhone nærmest se en fremtid hvor forbrukeren kom til å bruke sin smarttelefon bare mer og mer.



*Blackberry var for mange sjefen på bedriftsmarkedet, mens iPhone var ledende med sin AppStore på forbrukermarkedet.

Forebygge vs. reparereTanker i farta

Opprettet av Martha Liliana ma., august 31, 2015 21:41:15

Hvordan selge helseprodukter når folk gjerne kjøper kuren, men bryr seg mindre om forebygging?

Dette kan henge sammen med vanemessig utsettelsesatferd, altså at vi utsetter eller lar være å gjøre tiltak for å opprettholde en ønsket tilstand. For eksempel kan vi utsette oppgaver på forhånd. Dette er gjerne oppgaver som vi har bestemt oss for å gjøre, og vi vet at konsekvens er uheldig. Men hvorfor gjør vi det for det? Oppgavene kan variere i viktighetsgrad, slik som dagligdagse ting – å ta klesvasken til mer alvorlige utsettelser som å dra til legen ved mistanke om sykdom.

Så hvorfor gjør vi det? Oppgaver vi opplever som langsiktige, store, vanskelige eller krevende er lettere å utesette. Fordi vi er veldig flinke til å selge til oss selv på egne unnskyldninger og grunner for å slippe å gjøre ting. Våre unnskyldninger er nemlig skreddersydd for oss, og derfor enkelt å godta. Vi har kanskje prøvd, men ofte hvis vi mislykkes blir oppgaven (mer) negativ ladet. Frykten for fiasko kan altså øke. Men det å utsette slike oppgaver gir oss umiddelbar positiv konsekvens – vi unnslipper ubehag, vi flykter fra stress. Fordi når vi velger å gjøre noe annet som vi liker bedre får vi altså positive opplevelser. Å utsette kan dermed føles godt. En annen ting er at det vi ikke ser blir ofte glemt eller nedprioritert.

Så hvordan kan vi se dette i sammenheng med å forebygge sin egen helse? Ofte har folk en rasjonell forklaring på hvorfor de velger å ikke trene, ta kosttilskudd, drikke tran, spise 5 om dagen og så videre. Mange også undervurderer effekten av det ved at de overvurderer sin egen evne til å faktisk for eksempel spise fisk 2–3 ganger i uka. For når spørsmålet om Du, spiser vel fisk to-tre ganger i uka slik som Helsedirektoratet anbefaler oss? Er det vel for de fleste av oss letteste å bare si –Ja, klart jeg gjør det.



FERIESHOPPINGShopping

Opprettet av Martha Liliana lø., juli 11, 2015 19:48:35

At vi oppfører oss annerledes på ferie enn hjemme er kanskje ikke så overraskende. Fordi måten vi kler oss, valg av mat, hva vi drikker, hvor vi handler, steder vi besøker og så videre inngår i opplevelsen vi har kjøpt.

Ferie kan relateres til Pianos (gamle) slagord litt lørdag hele uken. Fordi hverdag er motsatt av helg, helgens toppunkt er lørdag, blir ferien litt lørdag hver dag. Vi trenger altså ikke (i like stor grad) forsvare våre (forbruker)valg på ferie som hjemme. Svar på hvorfor jeg bruker dagen til bare sol og bad, kjøper (enda) et par solbriller, eller lar barna være oppe lenger, er underforstått i en felles oppfatning av er vi på ferie så er vi på ferie. Og det er nettopp dette som kan forstås som strenge, sosiale normer om hvordan vi bør opptre (hjemme) versus hvordan vi skal oppføre oss (på ferie).

Men hvilke shoppingmotiver kan vi ha på ferie? Kort kan ulike shoppingmotiver deles inn i utilitaristiske – shopping som nyttefunksjon, eller hedonistiske – shopping som nytelse. Men det betyr ikke at et motiv må være enten eller. Mange oppfatter nemlig shopping både som utilitaristisk og hedonistisk. Og at dette påvirker vår tilnærming hvor vi er opptatt av å dekke funksjonelle behov samtidig som det ligger emosjonelle motiver bak handling(ene).

Videre kan vi dele oss selv inn i fem ulike roller eller segmenter basert på hedonistiske motiver. Disse er 1) minimalisten, 2) samleren, 3) forsørgeren, 4) entusiasten og 5) tradisjonalisten. Samleren er opptatt av trender og skaffer seg informasjon om nye produkter. Forsørgeren opplever shopping som glede ved å kjøpe for andre, samtidig som hun (han) er opptatt av å gjøre gode (rimelige) kjøp. Minimalisten, entusiasten og tradisjonalisten kan forstås som skalaer av de to segmentene over. Der minimalisten med lave motiver, også knyttet til shopping som opplevelse av begeistring, sosialisering eller for tilfredsstillelse, har entusiasten høye, og tradisjonalisten moderate.

På ferie (i utlandet) er nemlig mange en blanding av de fem segmentene. Så en rettferdig forklaring kan være å se på ferieshopping bestående av flere faser: start, utvikling, modning og avslutning. Videre kan motivene være begrenset av tid og penger, og kjennskap til og erfaring med stedet være styrende for å avslutte handelen.

I starten vil nok shoppingen oppleves som en attraksjon ved at de nye omgivelsene får mye av vår oppmerksomhet. Vi tar inn flere sanseinntrykk fra blant annet handlegater, kjøpesentre, utstillinger i butikker og så videre. Dette er opplevelser vi ofte setter (mer) pris på, fordi det er ting vi ikke har hjemme. I denne fasen vil vi være åpne for å handle, men også reservert slik at pengene ikke brukes opp før vi har utforsket mer. Videre vil kanskje driverne bak shoppingturen utvikles ved at vi selekterer, og spisser besøkene til noen få utvalgte, slik at shoppingen nå dreier seg om hva som tilbys, pris og unikhet. Vi kan altså bli mer opptatt av vareutvalget for å finne unike ting som ikke «de hjemme» har. Hvis man finner noe som oppfyller disse kravene kan motivet forstås som en oppnåelse der vi føler glede over kjøpet – vi var på rett sted til rett tid.

Shopping på ferie henger sammen med forventninger og opplevelse. Dette er kjent når vi nå befinner oss i modningsfasen. På den ene siden blir motiver som baserer seg på status, trender, uttrykk m.m. ofte underkommunisert i form av de ikke nevnes, men blir fremtredende gjennom tingene som man viser (frem) til venner og familie. Mens på den andre siden er det ofte forventninger, knyttet til disse motivene eller andre, til at man har shoppet noe på ferie.

Overordnet vil motiver bak ferieshopping avhenge av kontekst og sted. Er det storbyferie eller strandferie, eller kanskje noe midt i mellom. På den måten kan motivene påvirkes av hvilke forventninger det er til stedet, om det er kjent nettopp på grunn av dets shoppingmuligheter, eller vår kjennskap og erfaring fra tidligere reiser. Uansett, vil det også påvirke vår tilbøyelighet til å shoppe (ikke shoppe) mer, mindre eller avslutte handelen.

Grovt kan vi forstå at shoppingmotiver (uavhengig sted) er todelt. Og som videre henger sammen med våre holdninger til produkter og merker. På den ene siden vil motiver påvirkes av økonomiske begrensninger og effektivitet slik at valg av produkt baserer seg på funksjonelle attributter. På den andre siden vil det å glede seg selv eller andre, påvirke hvilke produkter vi velger for å oppnå nettopp denne tilfredsstillelsen.





SHOPPINGENS KJØNNEDE STRUKTURShopping

Opprettet av Martha Liliana ma., juli 06, 2015 23:22:21

Under handleturen på Storo i dag ble jeg vitne til noen (typiske?) kjønnstrekk ved han og henne. Det fikk meg til å tenke på boka – Hvorfor menn ikke kan lytte og kvinner ikke kan lese kart. Og tanken som slo meg – dette må bli mitt første ("ordentlige") blogginnlegg.

Runar Døving snakker om forbrukets kjønnede struktur – om hvordan kvinner er familiens sekretærer. Ser vi på shopping kan dette forstås i et evolusjonistisk perspektiv, altså hvor menneskepsykologi formes etter behov for utvikling for å kunne overleve. I oldtiden kan typiske kjønnsroller relateres til (moderne) trekk hos kvinner og menns shoppingatferd. Slik at kvinners rolle som samlere og menns rolle som jegere, kan gjenspeiles i shoppingturens mønster. Kvinnen viser seg å være opptatt av å sammenligne alternativer slik at kjøpet blir oppfattet som det «beste». Hun er høyt involvert i prosessen, ser på shopping som en sosial aktivitet og for å vise kjærlighet for sine nære relasjoner (se f.eks. Daniel Miller 2001). Mannen spisser blikket mot et bestemt mål – shopping blir et oppdrag. Shoppingturen skal gå fort og det skal (helst) ikke dukke opp flere ærender underveis. Han skal vite hvor, lengde og hva som skal kjøpes. Høydepunkt(ene) for mannen under shoppingturen er altså i det øyeblikket et konkret kjøp er gjennomført. Og oppdraget? Ja, det anses fullført hvis «alt» har gått smertefritt.

For yngre generasjoner er kjønnsroller knyttet til shopping mer samkjørte, fordi menn (i like stor eller tilnærmet grad) kan ha glede av shopping som kvinner.



Nike er med :-)Merke(varer)

Opprettet av Martha Liliana ma., juli 06, 2015 00:48:17

Nike i musikkvideoen til Lean On (Major Lazer & DJ Snake feat. MØ). Litt rar kobling i starten, men tror jeg liker det bedre etter et par avspillinger ;-) (ca. 0:37)

https://youtu.be/YqeW9_5kURI